Skolehistorie

Norsk skolehistorie

Dette er relevant for grunnskolelærerundervisningen

1152

Etablert skoler i katedralene

Kristendommens sier med latinen som fellesspråk knyttet vårt land til europeisk åndsliv. Norge ble skilt ut som en egen kirkeprovins. Skoler ved katedralene i Nidaros, Bergen, Oslo, Hamar og Stavanger. Katedralene ønsket å utdanne norske prester. Fagene: Målet var at elevene først og fremst skulle lære seg latin. Dominert av den kirkelige yrkesopplæringen, men også skoletradisjon fra oldtida. 1. Trivium grammatikk (særlig latinsk), retorikk (talekunst, sitatlæring) og dialektikk. Forløper til humanistiske fag. Quadrium: aritmetikk, geometri, astronomi og musikk. Forløper til realfag. Grammatikk var viktigst (Tønnesen 2011:12).

View on timeline

1152 - 1860

Hardhendt disiplin gjennom hele latinskoleperioden

Latinskoleperioden varer fra 1100 til 1800. 700 år. Det er mye pryl og hardhendt disiplin gjennom hele denne perioden (Tønnesen 2011:13)

View on timeline

1217

Første skoleelev

Håkon Håkonsen regnes for å være den første skoleleven. Han begynte i 1217 i Nidaros som en del av denne katedralen

View on timeline

1499

Lange arbeidsdager for lærling og svenn

Lærlingene og svennene fulgte mesterens daglige gjøremål og var i hovedsak en del av hans arbeidsstokk. Det var veldig lange arbeidsdager. For lærling fra fire om morgenen til ni om aftenen. (Tønnesen 2011:15-16)

View on timeline

1499

Opplæring i håndverkslaug blir etablert

Mot slutten av middelalderen ble opplæring også organisert i håndverkslaugene. Opplæringen var viktig for å sikre kvalitetsforskjell i forhold til ufaglært arbeid. - Svennene vandret noen år og jobbet hos ulike mestere. Tilslutte hadde de en mesterprøve. - Likhetstrekk mellom kirkens katedralskoler og håndverksopplæring. Hardheten eleven ble møtte med. Lærere var yrkesutøvere og lærergjerningen var en bifunksjon. Dette var provinsvarianter av europeiske forbilder (Tønnesen 2011: 16)

View on timeline

1517

Sønner av bedre familier dominerer rekrutteringen

De første hundreårene (1100-1500) var elevene ved katedralskolene ofte fattiggutter. Fikk kost og losj mot å gjøre tjeneste ved kirkelige handlinger (reiste også ut på tiggerferder). Etterhvert som latinskolen skulle forbered embedsmenn så var det sønner fra bedre familier som dominerte rekrutteringen (Tønnesen 2011: 12-13). Særlig fra 1700-tallet - rekruttering fra bedre stilte lag. Latinskolene var "sosietetsbilletter". Adgang til maktposisjoner i samfunnet. (s.14) Latinskolen gir opplæring til statens embedsmenn: Etter reformasjonen ble kirke og stat nærmere knyttet sammen. Latinskolen begynner å gi opplæring til statens embedsmenn (jurister og leger, ikke bare prester). Allikevel er Norge fra 1100-1800 et utpreget jordbruksland med liten embedsstand (Tønnesen 2012:10,12).

View on timeline

1517

Morsmålet får en plass sammen med latin

Selv om Luther vektla morsmålet som kirkespråk så var latin fortsatt viktig fordi det var de lærdes språk i hele Europa. Gradvis får morsmålet en plass i begynneropplæringen (Tønnesen 2011: 12-13)

View on timeline

1737

Pontoppidan - lærebok i kristendomskunnskap

Denne katekismen hadde en sentral plass i folkeskolen frem til 1800-tallet. Pontoppidans idealkristne er ikke de botferdige, men de aktive og offensive som følger Guds lov, tar sin tro alvorlig og satser på å virkeliggjøre den i praksis (Tønnesen 2011: 19).

View on timeline

1739

Forordningen om skolen på landet i Norge

Kong Christian VI var sterkt påvirket av pietistiske bevegelsen som la vekt på fromhetsliv og kristen vandel. De skulle øve inn gode vaner hos alle Guds barn. Halle i Tyskland var hovedsete. Førte til at en ny konfirmasjonsordning ble innført i 1736. Den nye forordningen ble betraktet som grunnskolens fødselsattest. Først og fremst opplæring i kristendomskunnskap og lesing. - Opplæring tre måneder i året fra syvårsalderen til konfirmasjon. - Prestene måtte finne lærere, klokkere og dugelige bønder, måtte kunne lære barna å lese, stø i katekisma, føre et ulastelig liv (Tønnesen 2011: 17).

View on timeline

1750 - 1800

Bygdefolket måtte selv betale for skolen

Bygdefolket måtte selv dekke utgiftene og ble avhengig av de pietistiske prestene. Siste halvdel av 1700-tallet fikk man en rekke prester som var opptatt av å være folkeopplystere ("potetprester"). Disse prestene betalte skoleholderen lønn av egen lomme. Læreren hadde imidlertid dårlig lønn og lav status. Myndigheten måtte lokke ved at ved å være lærer i syv år så skulle man slippe militærtjeneste (Tønnesen 2011: 19).

View on timeline

1784

Trondheims borgerlige realskole blir etablert

Borgerskapets gutter kunne ikke drive forretningsdrift når de var små (Tønnesen 2011: 21)

View on timeline

1790

Stendersamfunnet ble ansett for å være naturgitt

Alle har sin plass i den autoritære maktstrukturen i samfunnet. Det var derfor viktig at bonden ikke lærte for mye. Det var for eksempel umulig å lage en felles lærebok i religion for alle stender. Minister i København (Tønnesen 2011:22-23). Både latinskolene, håndverksopplæringen og borgerskolen fulgte europeisk mønster. Allmueskolen i Danmark-Norge skiller seg ut ved at allmenn skoleplikt ble innført så tidlig. Analfabetismen var knekt rundt 1800 i vårt land. Tidlig i internasjonal sammenheng (Tønnesen 2011: 22-23).

View on timeline

1806

Borgerskolen blir større enn latinskolen

Borgerskolen hadde mange fag og ble populært. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde den 3 ganger så mange elever som latinskolen. Disse skolen var styrt av borgerskapets egne folk. De peker fremover (Tønnesen 2011: 22)

View on timeline

1813

Universitet i Christiania blir etablert

Latinskolene hadde utviklet seg til forberedelseskoler for universitetet. Måtte dra til København for å studere teologi, jus eller medisin. Første til misnøye blant norske studenter og intellektuelle. Dominert av profesjonsutdanning (Tønnesen 2011: 24)

View on timeline

1814

Katedralskolene satte standard for den "skikkelige skole"

I 1814 var det bare fire latinskoler med ca. 200 elever. Nye Norge trengte imidlertid mange embetsmenn og det ble derfor opprettet mange nye latinskoler i byene. Rekruttering var allikevel bare gutter og nesten bare bedrestilte. Fikk stor betydning for forestillingen om skole i hele vår kulturkrets (Tønnesen 2011: 15)

View on timeline

1826

Lærerseminarene blir etablert

De første skolene for utdanning ble kalt seminarer. Skulle være ett i hvert stift (fylke). Helst på landet så det er trygt for de unge. Første i Trondenes (senere flyttet til Tromsø) i 1826, så Asker, Klæbu (Levanger), Stort, Holt (Kristansand) og Hamar. (Tønnesen 2011: 35)

View on timeline

1848

Lov om allmueskoler i byene, med skoleplikt

Allmueskolen ble også kalt "klageskolen". Alle klaget på den (elever, lærere og bønder). De beste allmueskolene var knyttet til gruver og jernverk. De var ikke omgangsskoler, men faste skoler. Skolen på Blaa farveverket på Modum var en mønsterskole. Frem til midten av 1800-tallet, så bodde 9/10 av befolkningen på landet. I byene var det latinskoler, borgerskoler og fattigskoler. Mange bybarn fikk ikke skolegang. I 1848 ble loven om allmueskoler i byene innført med skoleplikt (Tønnesen s.20)

View on timeline

1850

Omgangsskoler er fortsatt vanlig på landet

Blant skolefolk og politikere en oppfatning om at faste skoler vil forbedre kvaliteten på skolen. Lokalene kunne innredes for formålet. Undervisning uten forstyrrelser. Lærer slapp å dra fra gård til gård. (Tønnesen 2011:34)

View on timeline

1850 - 1930

Lærerseminarene er inspirert av Herbart

Det antydes at undervisningen før seminarene var i stor grad en "puggeskole". Utenatlæring var det sentrale. Lærerstudentene på seminaret var lenge inspirert av den tyske pedagogikkprofessoren Herbart. Formalstegnmetoden: Presentasjon: kort introduksjon av det nye som skal læres, assosiasjon: det nye knyttet til det som eleven kan fra før, system: det nye lærestoffet gjennomgås grundig og systematisk, metode: elevene øver på det nye. Idealoppskrift for enhver undervisningstime. (Tønnesen 2011: 38)

View on timeline

1860 - 1940

Skolen tilpasser seg industrisamfunnet

Kan se på skoleutviklingen som et forsøk på å tilpasse seg det fremvoksende industrisamfunnet. Sterk regulering av elever bidro til å oppdrag framtidige arbeidere så de kunne fungere på industrisamfunnets premisser. Skoledisiplinens klokker - fabrikklokka. Være presis og holde tida. (Tønnesen 2011:54)

View on timeline

1860 - 1870

Seminarutdannede lærere tar over skolene

I 1860 hadde 20 prosent av lærerne seminarutdanning, i 1870 var det 75 prosent. Tilsvarende andre steder. Et generasjonsskifte i lærerstanden.

View on timeline

1860 - 1940

Fremveksten av yrkesskoler

Middelskolen forberedte delvis for det nye arbeidslivet (For eksempel ulike typer kontorarbeid). Gymnaset var en forberedelse for akademiske studier. Vokser også frem en rekke nye skoler med klart praktisk sikte. Landbruksskoler, Tekniske aftenskoler (tre år med svennebrev), handelsskoler, sykepleieutdanning, sjømannsskolen. Ble i 1940 samlet under en lov som "yrkesskoler for håndverk og industri". (Tønnesen 1991: 50-52)

View on timeline

1860 - 1940

Den høyere skole inndelt i Middelskolen og gymnaset

Skolene som i 1850 het latinskoler og borgerskoler endret seg til det neste ugjenkjennelige. 1. De gikk over fra å ta imot syvåringer til å bli skoler for ungdom og bygge på avsluttet folkeskole. 2. Middelskolen var et skoleslag mellom allmue/folkeskolen og gymnaset. Varte frem til 16-årsalderen og var åpen for gutter og jenter. Populær blant borgerskapet. Moderne allmenne fag. Kvalifiserte for arbeid i det nye næringslivet. Strid om latinens stilling i gymnaset. Latin hadde fått mindre betydning som vitenskapelig fellesspråk. Venstre mente den formaldannende verdi var liten. - Tradisjonen med streng disiplin fra latinskolene ble delvis videreført i middelskole og gymnas.

View on timeline

1860 - 1940

Venstre vil modernisere skolen

Allmueskolen hadde vært en "kunstig anordning" basert på kongelig og kirkelig påbud. Med det moderne samfunnet ble skolen ønsket. Opplysning var viktig for å håndtere gryende arbeiderbevegelse. (Tønnesen 2011: 53). Venstrestaten (1884-1940). Opptatt av folkeskolen. Gymnaset var en skole for byborgerskapet som ikke staten burde støtte. Men etter hvert ønsket de å forme gymnaset på sine premisser.

View on timeline

1860 - 1940

Et moderne, norsk utdanningssystem

Utviklingen av skolen i vårt land har klare likhetstrekk med andre land som industrialiseres. Aviser og stemmerett innebar forventning om at man fulgte med. Nye jobber stilte krav om ny kompetanse. Alle barn må ha en allsidig fagkrets. Kvalifisere for spesifikke oppgaver i samfunnet. (Tønnesen 2011: 53)

View on timeline

1860 - 1940

Enhetsskolen utformes

Nasjonale særtrekk ved Norge er ideen om en "enhetsskole". Private skoler forsvant nesten helt, og alle barn gikk i samme skole med tilnærmet felles lærestoff i hele den obligatoriske skoletiden uten linjedeling. Norge fikk det mest høystammede tre i Europa. Differensiering først etter folkeskolen (Tønnesen 2011: 54)

View on timeline

1860 - 1900

Lærerstandens storhetstid

De siste tiårene av det 19.århundre er lærerstandens storhetstid. Ny garde med unge utdannede lærere kom ut i allmueskolen. Organiserte seg i lærerforeninger og arbeidet med lønnsspørsmål, pedagogikk og skolepolitikk. På landsbygda hadde lærerne et stort utdanningsmessig forsprang på resten av befolkningen (Tønnesen 2011: 35). Disse nye lærerne så på lærergjerningen som et livsvarig yrke. Søkte seg ut av sin egen bygd (s.36)

View on timeline

1860

Allmueskoleloven av 1860 (faste skolehus)

Med over 30 skolepliktige barn måtte man ha faste skolehus. Førte til at det ble reist et par tusen små skolehus. Et lite klasserom og et rom som læreren kunne bo i. (Tønnesen 2011: 34)

View on timeline

1869

Lærerinnene entrer skolen

Stortinget åpnet i 1869 for at kvinnelige lærere kunne jobbe i skolen. Først underviste de i håndarbeid, for de yngste elevene og for rene jenteklasser. Fikk omlag halvparten av lønnen til mannlige lærere. Hadde problemer med å komme inn i landsfolkeskolen fordi jenter og gutter gikk sammen. 1890. Utgjør lærerinnene 62% av lærerstanden (Tønnesen 2011: 36)

View on timeline

1869

Lærerinnene kom fra borgerskapet

Lærerinnene kom fra Samfunnets høiere lag - fra embedsfamilier, byborgerskapet. Hadde gjerne middelskole før lærerutdanning. Klasseskille mellom lærerne (naturbarna) og lærerinnene (sivilisasjonens barn). Dannede klasser kom i kontakt med fattigfolks barn. (Tønnesen 2011: 36)

View on timeline

1900

Fra lærerseminar til lærerskole

Lærerutdanningen blir treårig. Skifter navn fra lærerseminar til lærerskole. Ønsket å oppgradere statusen til utdanningen.

View on timeline

1900

Monumentale skolebygg blir reist i byene

Et arkitektonisk budskap med sin imponerende verdighet. Inne i klasserommet stod kateteret på en forhøyning - understreker skolekunnskapens viktighet og skolens autoritet med krav til disiplin (Tønnesen 2011: 54) Byskolene satte også i gang med nye oppdelinger (Tønnesen 2011: 34).

View on timeline

1900

Lærerne ble anbefalt å lede elevene i takt

Lærerveiledning omkring århundreskiftet gikk ofte langt i retning av å anbefale at læreren ledet elevene i takt. Særlig de store byskolene la vekt på dette. (Tønnesen 2011:38)

View on timeline

1910

Lærebøker blir brukt i nasjonsbyggingens tjeneste

Studiet av gamle lærebøker speiler ganske godt hva slags kunnskap som blir ansett som viktig. Lærebøkene blir uhemmet brukt i nasjonsbyggingens tjeneste (norsk, sang og historie). Norge var det beste landet og de fleste andre nasjoner overlegne. Viktig å utvikle fedrelandskjærligheten for Norge (ikke Sverige) Selv om andre fag kom inn hadde kristendomskunnskap fortsatt et høyt timetall

View on timeline

1911

Opprettelse av lærerinneforbund

Lærerinnene fikk lite støtte av mannlige lærere i forhold til likelønn. Oppretter eget fobund (Tønnesen 2011: 37)

View on timeline

1936

Normalplanen av 1939

Ny læreplan som var sterk påvirket av reformpedagogikken i mellomkrigstiden. Anna Sethne på Sagene skole var foregangsgivende i 1930-årene. Fokus på gruppearbeid, leirskole og arbeidsbøker. (Tønnesen 2011: 42-43)

View on timeline

1936

Korporlig straff blir forbudt i skoleloven

Denne type avstraffelse hadde allerede gått sterkt tilbake de siste tiårene før dette (Tønnesen 2011: 41).

View on timeline

1938

Lærerskolen blir fireårig

Lærerskolen blir fireårig. I tillegg blir det opprettet en toårig linje for de som har gått på gymnaset.

View on timeline

1939

Alle går på 7-årig folkeskole (enhetsskolen)

Rett før krigen går så godt så alle barn på syvårig folkeskole, men flesterparten får ikke noe mer utdanning. Barnehager finnes omtrent ikke. Omtrent 25% av ungdommen (14-18 år) går på skole. 1-2 prosent går på universitet og høgskole. (Tønnesen 2011:57)

View on timeline

1967 - 2004

Alternativ pedagogikk: Forsøksgymnaset

Forsøksgymnaset ble opprettet som en alternativ videregående skole. Lærer og gymnasiast skulle være samarbeidspartner (ikke herre og knekt). Reformpedagogiske forløpere: Olav Storstein - Stabekk gymnas - gruppearbeid og prosjektoppgaver (finne ut mer om dette). Boken "Fremtiden sitter på skolebenken" (1946).

View on timeline

1973

Integreringvind

Så langt det er mulig og faglig forsvarlig skulle alle gå på den ordinære skole i sitt nærmiljø - hjemmeskolen. Tilpasset opplæring. Elever med særlig store problemer skulle etter sakkyndig vurdering få spesialundervisning. (Tønnesen s.112)

View on timeline

1974

Lov om videregående skole blir innført

Gamle yrkesskoler ble nå studieretninger. Gymnaser ble allmennfaglige studieretninger. yrkesskoler ble studieretning for håndverks- og industrifag. Konflikt om skolene burde organiseres med flere studieretninger på samme skole. AP ville ha enhetsskoler. Høyre aksepterte skoler med en studieretning. Skolene ville ikke bli en del av en enhetsskole. Gymnaslærere vs yrkesfaglærere (Tønnesen 2011:91)

View on timeline

1974

M74

- Differensiering blir vektlagt. Moderat reformpedagogikk. - Frihet i valg av lærestoff. Stort rom for lærerens egen vurdering. - Evaluering viste at de fleste allikevel holdt seg til lærebøkene. - Vanskelig å realisere differensiering. Lite gruppearbeid, elevene i liten grad planlegge undervisningen (Tønnesen 2011: 84).

View on timeline

1976

Nye læreplaner for videregående skole

Nye læreplaner for videregående skole blir innført. De er like M74 i den forstand at de er maksimumsplaner. De inneholder langt flere emner enn det man rekker over. (Tønnesen 2011: 90)

View on timeline

1987

M87

- Ønske om å presisere hva som skulle være skolens lærestoff. - Lokalt læreplanarbeid på skolen i forhold til fordeling av lærestoff på trinnene. - Skolen måtte satse mer på holdningsarbeid og klassemiljø. Nye spesialpedagogiske og sosialpedagogiske oppgaver. - Sterkere vekt på teamarbeid (Tønnesen 2011: 85-86)

View on timeline

1990 - 1999

Lærerutdanningene blir utvidet

Allmennlærerutdanningen blir utvidet fra 3-4 år (1990-tallet). PPU blir utvidet fra et halvt år til ett år (1992). Dette inkluderer en styrking av fagdidaktikken. På 1990-tallet omfatter også høyere utdanning stadig flere. (Tønnesen 2011: 118).

View on timeline

1990 - 2014

Fra fritidshjem til skolefritidsordning

Etablering av skolefritidsordningen. Fritidshjem er hjemlet i barnevernloven, SFO lovfestet i opplæringsloven. Stor forskjell fra det å være barn på 80-tallet. 2000: Rundt halvparten av småskolebarna oppholder seg på skolen en hel vanlig arbeidsdag. En årsak er at kvinnene gikk ut av hjemmet (70-80-tallet)

View on timeline

1990 - 1995

Gudmund Hernes er statsråd for utdanningssektoren (målstyring)

9 år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Frem til desember 1995. Et sentralt prinsipp for Hernes vær målstyring. Poenget er å finne ut om målene ble nådd heller enn å foreskrive hvordan de skulle nås (regelstyring) (Tønnesen 2011: 102)

View on timeline

1994

Reform 94

Reform 94. Bakgrunn var problemer med frafall på 1980-tallet. Man innførte nå lovfestet rett til videregående opplæring (fylkeskommunene måtte opprette nok elevplasser). Man skulle heller starte på en hovedretning. Over 100 grunnkurs ble slått sammen til 13 grunnkurs. Alle utdanningsveier burde kunne gi generell studiekompetanse. Man fikk også en styrking av allmenne fag i den yrkesfaglige studieretning (mer teorifag).

View on timeline

1994 - 1997

Generell del av L97

Generell del av L97 ble innført allerede i 1994 fordi den skulle gjelde for videregående skole som gjennomgikk en reform allerede da. Med utgangspunkt i formålsparagrafen så ble planen delt inn i seks mennesketyper.

View on timeline
Show more...

Skolehistorie

1040

1042
1044
1046
1048

1050

1052
1054
1056
1058

1060

1062
1064
1066
1068

1070

1072
1074
1076
1078

1080

1082
1084
1086
1088

1090

1092
1094
1096
1098

1100

1102
1104
1106
1108

1110

1112
1114
1116
1118

1120

1122
1124
1126
1128

1130

1132
1134
1136
1138

1140

1142
1144
1146
1148

1150

1152
1154
1156
1158

1160

1162
1164
1166
1168

1170

1172
1174
1176
1178

1180

1182
1184
1186
1188

1190

1192
1194
1196
1198

1200

1202
1204
1206
1208

1210

1212
1214
1216
1218

1220

1222
1224
1226
1228

1230

1232
1234
1236
1238

1240

1242
1244
1246
1248

1250

1252
1254
1256
1258

1260

1262
1264
1266
1268

1270

1272
1274
1276
1278

1280

1282
1284
1286
1288

1290

1292
1294
1296
1298

1300

1302
1304
1306
1308

1310

1312
1314
1316
1318

1320

1322
1324
1326
1328

1330

1332
1334
1336
1338

1340

1342
1344
1346
1348

1350

1352
1354
1356
1358

1360

1362
1364
1366
1368

1370

1372
1374
1376
1378

1380

1382
1384
1386
1388

1390

1392
1394
1396
1398

1400

1402
1404
1406
1408

1410

1412
1414
1416
1418

1420

1422
1424
1426
1428

1430

1432
1434
1436
1438

1440

1442
1444
1446
1448

1450

1452
1454
1456
1458

1460

1462
1464
1466
1468

1470

1472
1474
1476
1478

1480

1482
1484
1486
1488

1490

1492
1494
1496
1498

1500

1502
1504
1506
1508

1510

1512
1514
1516
1518

1520

1522
1524
1526
1528

1530

1532
1534
1536
1538

1540

1542
1544
1546
1548

1550

1552
1554
1556
1558

1560

1562
1564
1566
1568

1570

1572
1574
1576
1578

1580

1582
1584
1586
1588

1590

1592
1594
1596
1598

1600

1602
1604
1606
1608

1610

1612
1614
1616
1618

1620

1622
1624
1626
1628

1630

1632
1634
1636
1638

1640

1642
1644
1646
1648

1650

1652
1654
1656
1658

1660

1662
1664
1666
1668

1670

1672
1674
1676
1678

1680

1682
1684
1686
1688

1690

1692
1694
1696
1698

1700

1702
1704
1706
1708

1710

1712
1714
1716
1718

1720

1722
1724
1726
1728

1730

1732
1734
1736
1738

1740

1742
1744
1746
1748

1750

1752
1754
1756
1758

1760

1762
1764
1766
1768

1770

1772
1774
1776
1778

1780

1782
1784
1786
1788

1790

1792
1794
1796
1798

1800

1802
1804
1806
1808

1810

1812
1814
1816
1818

1820

1822
1824
1826
1828

1830

1832
1834
1836
1838

1840

1842
1844
1846
1848

1850

1852
1854
1856
1858

1860

1862
1864
1866
1868

1870

1872
1874
1876
1878

1880

1882
1884
1886
1888

1890

1892
1894
1896
1898

1900

1902
1904
1906
1908

1910

1912
1914
1916
1918

1920

1922
1924
1926
1928

1930

1932
1934
1936
1938

1940

1942
1944
1946
1948

1950

1952
1954
1956
1958

1960

1962
1964
1966
1968

1970

1972
1974
1976
1978

1980

1982
1984
1986
1988

1990

1992
1994
1996
1998

2000

2002
2004
2006
2008

2010

2012
2014
2016
2018

2020

2022
2024
2026
2028

2030

2032
2034
2036
2038

2040

2042
2044
2046
2048

2050

2052
2054
2056
2058

2060

2062
2064
2066
2068

2070

2072
2074
2076
2078
Event

Fortsatt liten andel som går i privatskoler

2010

I 2010 var det fortsatt bare 2,6% av elevene som gikk i private skoler. (Tønnesen 2011: 158)

More
Læreplanreform

Kunnskapsløftet

2006

Bakgrunn for kunnskapsløftet. Dårlige PISA-resultater. Nå ble målstyringstenkning innført (Tønnesen 2011: 144). Alle planene på 1900-tallet hadde...

More
Strukturendring

Etablering av nasjonale prøver

2004

Nasjonale prøver i sentrale skolefag på utvalgte trinn ble innført. Skulle gi grunnlag for lokal kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Diskusjonen...

More
Strukturendring

Krav om klassedeling faller vekk

2003

Klassdeling, lærestoff, arbeidsmåter, oppdeling i timer og friminutt, antall elever pr. kontaktlærer. Mye skulle avgjøres på den enkelte skole. Opp...

More
Strukturendring

PISA-sjokket

2001 - 2010

På 2000-tallet er det PISA-undersøkelser setter dagsordenen i skoledebatten. I 2001 ble den første PISA-undersøkelsen gjennomført. Den blir nå...

More
Pedagogiske ideer

Mange elever blir forstyrret i timene

2000 - 2009

1/3 av elevene opplever at de blir forstyrret i timene (2000, 2003 og 2009). (Tønnesen 2011: 139). Evaluering av Reform 97. Ansett som vellykket....

More
Læreplanreform

L97

1997

L97 ble initiert av Gudmund Hernes. Den ga mindre rom for lokalt læreplanarbeid enn M87 som var en mønsterplan som skapte en slik ramme. Den sentralt...

More
Strukturendring

Reform 97

1997

Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk Innføring av 10-årig grunnskole med skolestart for 6-åringer. Det første...

More
Læreplanreform

Generell del av L97

1994 - 1997

Generell del av L97 ble innført allerede i 1994 fordi den skulle gjelde for videregående skole som gjennomgikk en reform allerede da. Med utgangspunkt...

More
Strukturendring

Reform 94

1994

Reform 94. Bakgrunn var problemer med frafall på 1980-tallet. Man innførte nå lovfestet rett til videregående opplæring (fylkeskommunene måtte...

More
Event

Gudmund Hernes er statsråd for utdanningssektoren (målstyring)

1990 - 1995

9 år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Frem...

More
Strukturendring

Fra fritidshjem til skolefritidsordning

1990 - 2014

Etablering av skolefritidsordningen. Fritidshjem er hjemlet i barnevernloven, SFO lovfestet i opplæringsloven. Stor forskjell fra det å være barn på...

More
Lærerutdanning

Lærerutdanningene blir utvidet

1990 - 1999

Allmennlærerutdanningen blir utvidet fra 3-4 år (1990-tallet). PPU blir utvidet fra et halvt år til ett år (1992). Dette inkluderer en styrking av...

More
Læreplanreform

M87

1987

- Ønske om å presisere hva som skulle være skolens lærestoff. - Lokalt læreplanarbeid på skolen i forhold til fordeling av lærestoff på trinnene. -...

More
Lovendring

Nye læreplaner for videregående skole

1976

Nye læreplaner for videregående skole blir innført. De er like M74 i den forstand at de er maksimumsplaner. De inneholder langt flere emner enn det...

More
Læreplanreform

M74

1974

- Differensiering blir vektlagt. Moderat reformpedagogikk. - Frihet i valg av lærestoff. Stort rom for lærerens egen vurdering. - Evaluering viste at...

More
Lovendring

Lov om videregående skole blir innført

1974

Gamle yrkesskoler ble nå studieretninger. Gymnaser ble allmennfaglige studieretninger. yrkesskoler ble studieretning for håndverks- og industrifag....

More
Strukturendring

Integreringvind

1973

Så langt det er mulig og faglig forsvarlig skulle alle gå på den ordinære skole i sitt nærmiljø - hjemmeskolen. Tilpasset opplæring. Elever med særlig...

More
Pedagogiske ideer

Alternativ pedagogikk: Forsøksgymnaset

1967 - 2004

Forsøksgymnaset ble opprettet som en alternativ videregående skole. Lærer og gymnasiast skulle være samarbeidspartner (ikke herre og knekt)....

More
Kjennetegn ved en hel periode

Alle går på 7-årig folkeskole (enhetsskolen)

1939

Rett før krigen går så godt så alle barn på syvårig folkeskole, men flesterparten får ikke noe mer utdanning. Barnehager finnes omtrent ikke. Omtrent...

More
Lærerutdanning

Lærerskolen blir fireårig

1938

Lærerskolen blir fireårig. I tillegg blir det opprettet en toårig linje for de som har gått på gymnaset.

More
Lovendring

Korporlig straff blir forbudt i skoleloven

1936

Denne type avstraffelse hadde allerede gått sterkt tilbake de siste tiårene før dette (Tønnesen 2011: 41).

More
Lovendring

Normalplanen av 1939

1936

Ny læreplan som var sterk påvirket av reformpedagogikken i mellomkrigstiden. Anna Sethne på Sagene skole var foregangsgivende i 1930-årene. Fokus på...

More
Læreryrket

Opprettelse av lærerinneforbund

1911

Lærerinnene fikk lite støtte av mannlige lærere i forhold til likelønn. Oppretter eget fobund (Tønnesen 2011: 37)

More
Pedagogiske ideer

Lærebøker blir brukt i nasjonsbyggingens tjeneste

1910

Studiet av gamle lærebøker speiler ganske godt hva slags kunnskap som blir ansett som viktig. Lærebøkene blir uhemmet brukt i nasjonsbyggingens...

More
Pedagogiske ideer

Lærerne ble anbefalt å lede elevene i takt

1900

Lærerveiledning omkring århundreskiftet gikk ofte langt i retning av å anbefale at læreren ledet elevene i takt. Særlig de store byskolene la vekt på...

More
Pedagogiske ideer

Monumentale skolebygg blir reist i byene

1900

Et arkitektonisk budskap med sin imponerende verdighet. Inne i klasserommet stod kateteret på en forhøyning - understreker skolekunnskapens viktighet...

More
Lærerutdanning

Fra lærerseminar til lærerskole

1900

Lærerutdanningen blir treårig. Skifter navn fra lærerseminar til lærerskole. Ønsket å oppgradere statusen til utdanningen.

More
Læreryrket

Lærerinnene kom fra borgerskapet

1869

Lærerinnene kom fra Samfunnets høiere lag - fra embedsfamilier, byborgerskapet. Hadde gjerne middelskole før lærerutdanning. Klasseskille mellom...

More
Læreryrket

Lærerinnene entrer skolen

1869

Stortinget åpnet i 1869 for at kvinnelige lærere kunne jobbe i skolen. Først underviste de i håndarbeid, for de yngste elevene og for rene...

More
Lovendring

Allmueskoleloven av 1860 (faste skolehus)

1860

Med over 30 skolepliktige barn måtte man ha faste skolehus. Førte til at det ble reist et par tusen små skolehus. Et lite klasserom og et rom som...

More
Læreryrket

Lærerstandens storhetstid

1860 - 1900

De siste tiårene av det 19.århundre er lærerstandens storhetstid. Ny garde med unge utdannede lærere kom ut i allmueskolen. Organiserte seg i...

More
Pedagogiske ideer

Enhetsskolen utformes

1860 - 1940

Nasjonale særtrekk ved Norge er ideen om en "enhetsskole". Private skoler forsvant nesten helt, og alle barn gikk i samme skole med tilnærmet felles...

More
Pedagogiske ideer

Et moderne, norsk utdanningssystem

1860 - 1940

Utviklingen av skolen i vårt land har klare likhetstrekk med andre land som industrialiseres. Aviser og stemmerett innebar forventning om at man...

More
Kjennetegn ved en hel periode

Venstre vil modernisere skolen

1860 - 1940

Allmueskolen hadde vært en "kunstig anordning" basert på kongelig og kirkelig påbud. Med det moderne samfunnet ble skolen ønsket. Opplysning var...

More
Kjennetegn ved en hel periode

Den høyere skole inndelt i Middelskolen og gymnaset

1860 - 1940

Skolene som i 1850 het latinskoler og borgerskoler endret seg til det neste ugjenkjennelige. 1. De gikk over fra å ta imot syvåringer til å bli skoler...

More
Strukturendring

Fremveksten av yrkesskoler

1860 - 1940

Middelskolen forberedte delvis for det nye arbeidslivet (For eksempel ulike typer kontorarbeid). Gymnaset var en forberedelse for akademiske studier....

More
Lærerutdanning

Seminarutdannede lærere tar over skolene

1860 - 1870

I 1860 hadde 20 prosent av lærerne seminarutdanning, i 1870 var det 75 prosent. Tilsvarende andre steder. Et generasjonsskifte i lærerstanden.

More
Pedagogiske ideer

Skolen tilpasser seg industrisamfunnet

1860 - 1940

Kan se på skoleutviklingen som et forsøk på å tilpasse seg det fremvoksende industrisamfunnet. Sterk regulering av elever bidro til å oppdrag...

More
Lærerutdanning

Lærerseminarene er inspirert av Herbart

1850 - 1930

Det antydes at undervisningen før seminarene var i stor grad en "puggeskole". Utenatlæring var det sentrale. Lærerstudentene på seminaret var lenge...

More
Pedagogiske ideer

Omgangsskoler er fortsatt vanlig på landet

1850

Blant skolefolk og politikere en oppfatning om at faste skoler vil forbedre kvaliteten på skolen. Lokalene kunne innredes for formålet. Undervisning...

More
Lovendring

Lov om allmueskoler i byene, med skoleplikt

1848

Allmueskolen ble også kalt "klageskolen". Alle klaget på den (elever, lærere og bønder). De beste allmueskolene var knyttet til gruver og jernverk. De...

More
Lærerutdanning

Lærerseminarene blir etablert

1826

De første skolene for utdanning ble kalt seminarer. Skulle være ett i hvert stift (fylke). Helst på landet så det er trygt for de unge. Første i...

More
Katedralskolene

Katedralskolene satte standard for den "skikkelige skole"

1814

I 1814 var det bare fire latinskoler med ca. 200 elever. Nye Norge trengte imidlertid mange embetsmenn og det ble derfor opprettet mange nye...

More
Strukturendring

Universitet i Christiania blir etablert

1813

Latinskolene hadde utviklet seg til forberedelseskoler for universitetet. Måtte dra til København for å studere teologi, jus eller medisin. Første...

More
Strukturendring

Borgerskolen blir større enn latinskolen

1806

Borgerskolen hadde mange fag og ble populært. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde den 3 ganger så mange elever som latinskolen. Disse skolen var...

More
Pedagogiske ideer

Stendersamfunnet ble ansett for å være naturgitt

1790

Alle har sin plass i den autoritære maktstrukturen i samfunnet. Det var derfor viktig at bonden ikke lærte for mye. Det var for eksempel umulig å lage...

More
Håndverksopplæring

Trondheims borgerlige realskole blir etablert

1784

Borgerskapets gutter kunne ikke drive forretningsdrift når de var små (Tønnesen 2011: 21)

More
Strukturendring

Bygdefolket måtte selv betale for skolen

1750 - 1800

Bygdefolket måtte selv dekke utgiftene og ble avhengig av de pietistiske prestene. Siste halvdel av 1700-tallet fikk man en rekke prester som var...

More
Lovendring

Forordningen om skolen på landet i Norge

1739

Kong Christian VI var sterkt påvirket av pietistiske bevegelsen som la vekt på fromhetsliv og kristen vandel. De skulle øve inn gode vaner hos alle...

More
Pedagogiske ideer

Pontoppidan - lærebok i kristendomskunnskap

1737

Denne katekismen hadde en sentral plass i folkeskolen frem til 1800-tallet. Pontoppidans idealkristne er ikke de botferdige, men de aktive og...

More
Katedralskolene

Morsmålet får en plass sammen med latin

1517

Selv om Luther vektla morsmålet som kirkespråk så var latin fortsatt viktig fordi det var de lærdes språk i hele Europa. Gradvis får morsmålet en...

More
Katedralskolene

Sønner av bedre familier dominerer rekrutteringen

1517

De første hundreårene (1100-1500) var elevene ved katedralskolene ofte fattiggutter. Fikk kost og losj mot å gjøre tjeneste ved kirkelige handlinger...

More
Håndverksopplæring

Opplæring i håndverkslaug blir etablert

1499

Mot slutten av middelalderen ble opplæring også organisert i håndverkslaugene. Opplæringen var viktig for å sikre kvalitetsforskjell i forhold til...

More
Håndverksopplæring

Lange arbeidsdager for lærling og svenn

1499

Lærlingene og svennene fulgte mesterens daglige gjøremål og var i hovedsak en del av hans arbeidsstokk. Det var veldig lange arbeidsdager. For lærling...

More
Katedralskolene

Første skoleelev

1217

Håkon Håkonsen regnes for å være den første skoleleven. Han begynte i 1217 i Nidaros som en del av denne katedralen

More
Kjennetegn ved hele perioden (1100-1860)

Hardhendt disiplin gjennom hele latinskoleperioden

1152 - 1860

Latinskoleperioden varer fra 1100 til 1800. 700 år. Det er mye pryl og hardhendt disiplin gjennom hele denne perioden (Tønnesen 2011:13)

More
Katedralskolene

Etablert skoler i katedralene

1152

Kristendommens sier med latinen som fellesspråk knyttet vårt land til europeisk åndsliv. Norge ble skilt ut som en egen kirkeprovins. Skoler ved...

More
1152

Search

Go
Displaying:
All storiesX1 stories matching '' (clear)
Close

Categories

    Close

    View Type

    • Standard

    • Category Bands

    • Coloured Stories

    • Duration

    Close

    Story Spacing

    Close

    Zoom

    + -
    Close
    Launch
    Copy this timeline Login to copy this timeline 3d

    1000
    1100
    1200
    1300
    1400
    1500
    1600
    1700
    1800
    1900
    2000
    2100

    Contact us

    We'd love to hear from you. Please send questions or feedback to the below email addresses.

    Before contacting us, you may wish to visit our FAQs page which has lots of useful info on Tiki-Toki.

    We can be contacted by email at: hello@tiki-toki.com.

    You can also follow us on twitter at twitter.com/tiki_toki.

    If you are having any problems with Tiki-Toki, please contact us as at: help@tiki-toki.com

    Close

    Edit this timeline

    Enter your name and the secret word given to you by the timeline's owner.

    3-40 true Name must be at least three characters
    3-40 true You need a secret word to edit this timeline

    Checking details

    Please check details and try again

    Go
    Close
    Close
    By rolfkb
    Images (1)Videos (0)Audio (0)

    Skolehistorie

    Norsk skolehistorie

    Dette er relevant for grunnskolelærerundervisningen

    NaN of 58 stories

    Fortsatt liten andel som går i...
    Close video Continue

    Next image
    Prev image