Enter story info here
Opprettelsen av Pedagogisk seminar i 1907 der studentene skulle eksamineres i pedagogikk, metodikk og psykologi11 Under Otto Anderssens ledelse fram til 1921 eksperimentalpsykologien skjøvet i bakgrunnen
1908: Anathon Aall utnevnt til professor i filosofi ved Det Kgl. Frederiks universitet i 1909: Aall bak opprettelsen av Psykologisk institutt, det første instituttet ved Det historisk-filosofiske fakultet «Aalls generelle oppgjør med religiøs tro og idealistisk filosofi som grunnlag for forståelse av mennesket skulle også bli retningsgivende for virksomheten til hans elev Helga Eng. Helt fra hun med Aalls anbefalinger i bagasjen fikk kontakt med tyske eksperimentalpsykologiske miljøer i 1909, ble Eng utover i norsk mellomkrigstid den fremste eksponent for en empirisk pedagogisk-psykologisk tilnærming til undervisnings- og oppdragelsesspørsmål» (Helsvig, 2005, s. 18) Kilde: Helsvig, 2005.
Enter story info here
Enter story info here
Enter story info here
Regjeringen Halvorsen (H) opprettet en stor skolekommisjon med 27 medlemmer som skulle arbeide med den ”organiske sammenbygningen” av forskjellige skolearter. Ikke støtte i stortinget – regjeringskrise
Oppnevnt av Stortinget, og selv om formannen var den samme som i 1920-komiteen, var det færre skolefolk og flere politikere med i den nye kommisjonen. Denne satt til 1927, og la gjennom fem innstillinger fram en rekke forslag til organisatoriske endringer av det norske skolesystemet.
Regjeringen Kolstad (B) ba de tre store lærerorganisasjonene om å nedsette en fagkyndig komité som skulle komme med anbefalinger for videre utvikling av det norske skolesystemet. Norges Lærerlag, Norges lærerindeforbund og Filologenes og realistenes landsforening nedsatte en komité med fire medlemmer fra hver av organisasjonene samt to målsmenn, totalt 14 medlemmer. Satte snart et klart fokus på forholdet mellom vitenskap og politikk innen skole- og utdanningsområdet. Sterkt påvirket av Anna Sethne.
I 1934 kom lærerorganisasjonene med oppropet: ”Til arbeid for norsk pedagogisk forskning!” I dette oppropet ble det for første gang fremmet forslag om å opprette et pedagogisk forskningsinstitutt, uten at det ble sagt noe om eventuelle institusjonelle tilknytninger. Formannen i Norges lærerlag, Erik Eide, skrev i tråd med slike betraktninger en artikkel i lærerlagets tidsskrift Norsk skuleblad i 1936: Lægene har et solid videnskabelig grunnlag for sin praksis. Vi pedagoger mangler et tilsvarende grunnlag for vårt arbeide. Det er mangelen av et pedagogisk videnskapelig grunnlag for vårt lærerarbeide som gjør vår faglige stilling så svak. Det er dette grunnlag vi må få, og det kan vi bare få ved å støtte arbeidet for pedagogisk gransking.1 I oppropet fra 1934 ble det foreslått å opprette en lærerstilling i pedagogikk ved universitetet, slik at universitetet etter hvert kunne utdanne pedagoger til lærerskolene. Bare med pedagogikk som et sentralt fag kunne lærerskolen bli en ”moderne fagskole”, sa ekspedisjonssjef i KUD, Einar Boyesen, i 1938 samtidig som han satt i den komitéen som utarbeidet de første studieplanene i pedagogikk ved universitetet.2 Sett i denne sammenheng kan en derfor med Rune Slagstad si at lærerene gjennom pedagogikken søkte å bli ”en av flere sektorspesialiserte profesjoner med samfunnsvitenskapelig last.”3 (Helsvig, 2005, s. 20-23).
I juli 1936 ble det så kunngjort et ledig professorat i pedagogikk ved Det Kgl. Frederiks universitet. I utlysningsteksten stod det at professoren også skulle lede det pedagogiske forskningsinstituttet samt forestå den pedagogiske forskning.6 Tre søkere meldte seg til stillingen; Ingjald Nissen, Bernhof Ribsskog og Helga Eng. Ingen av de fem sakkyndige vurderte Nissen som kompetent for professoratet. Rudolf Anderberg fra Uppsala Universitet og Harald Schjelderup mente at bare Helga Eng var kvalifisert for stillingen, Schjelderup riktignok under sterk tvil da han mente at hun ”i alt for høi grad synes preget av den litt eldre eksperimentalpsykologi.”7 James Drever rangerte Ribsskog først mens Victor Kuhr ga Helga Eng forrangen. Anathon Aall, som hadde samarbeidet nært med både Eng og Ribsskog, sa i sin uttalelse at vektlegging av oppgaver i det nye professoratet ville avgjøre hvem av de to han ville rangere først: Det er videre rimelig å anta at Ribsskog kunne bli en kontroversiell leder av et pedagogisk forskningsinstitutt. Han hadde i flere år markert seg som en ivrig talsmann for reformer, og spilte en betydelig skolepolitisk rolle i Arbeiderpartiet. Samtlige av de sakkyndige vurderte Helga Eng som kvalifisert, alle utenom Schjelderup endog som meget godt kvalifisert, og selv om hun i norsk samtid kanskje ikke ble oppfattet som den ’kulturpersonlighet’ Alexander hadde etterlyst – til det var hennes stil altfor lavmælt og saklig8 – var hun en kandidat med en omfattende og til dels original vitenskapelig produksjon. Den 17.desember 1937 ble hun utnevnt til professor i pedagogikk ved Det. Kgl. Frederiks universitet fra 1. januar 1938.9
Innlegget som Anton Alexander (V) holdt da saken kom opptil debatt i Stortinget våren 1936, kan belyse hvorfor dette ble et viktig poeng. Alexander hadde allerede i 1919 sittet sammen med Anna Sethne i en av de tre regjeringsoppnevnte skolekommisjonene og satt også som representant for lektorene i Lærerorganisasjonenes skolenevnd. Han innledet med å si at opprettelse av et professorat i pedagogikk ved universitetet var svært viktig da universitetet utdannet lærere både til lærerskolen og de høyere allmennskoler og ”kjennskap til forskningens resultater vil være en betydningsfull støtte for den dyktige lærer.” Han framholdt imidlertid at han anså det betenkelig ”å gå til oprettelse av det hjelpemiddel for pedagogikken som et pedagogisk forskningsinstitutt er” før et professorat i generell pedagogikk var kommet i gang. Under stortingsdebatten påpekte han således at opprettelsen av et forskningsinstitutt ”åpner […] vide muligheter for dilletanteri, hvis det ikke kommer under ledelse av en fullt ut videnskapelig skolert kapasitet.”4 I den konkrete utformingen av planene om et pedagogisk forskningsinstitutt kom altså motsetninger til syne. Som venstremann og lektor fryktet Alexander at instituttet kunne bli et instrument for svært vidtrekkende skolepolitiske reformer. Med tydelig adresse til sine tidligere kolleger i skolenevnden, Anna Sethne og Bernhof Ribsskog, som representerte henholdsvis Lærerindeforbundet og Lærerlaget og som satt i sentrale skolepolitiske utvalg i DNA, sa han: Det ser […] ut til at de som har utklekket planen om det forskningsinstitutt som her er foreslått, har tumlet med høitflyvende planer om en utprøving av nye skoleformer i en stil og på en måte som jeg ikke kjenner til har vært forsøkt annetsteds. Det er et arbeid man ikke kan hoppe i, det må gripes forsiktig an og med små skritt. […] Samfundet tåler ikke kvaksalveri når det gjelder kroppens ve og vel. Det burde ennu mindre tåles når det gjelder sjelens[…]. Det fremgår av det jeg har sagt at den eksperimental-pedagogiske forskning er den pedagogiske videnskapens tjener, ikke mer og ikke mindre. Den prøver efter evne å svare på spørsmålet hvordan skolens mål best kan nåes, men det er ikke dens opgave å svare på de fundamentale spørsmål om hvilke skolens mål er. Spørsmålet som skolens mål kan ikke besvares ved telling og måling og veining og prøvelse av metoder, det beror på etiske og samfundsmessige overlegninger.5 Både høringsuttalelsene og stortingsdebatten vitner imidlertid om en stor og omfattende enighet om nødvendigheten av pedagogisk forskning, men med viktige reservasjoner fra det akademiske kollegium og deler av opposisjonen, der man først ønsket å opprette en lærestol i pedagogikk ved universitetet før man kunne begynne å planlegge et ’eksperimentalpedagogisk institutt’ som et ’hjelpemiddel for pedagogikken’. I denne situasjonen ble universitetet oppfattet som en garantist for at et pedagogisk forskningsinstitutt ikke skulle bli et instrument for særinteresser og radikale skolereformer.
Enter story info here
Etablert i årskiftet 1937-1938 ved Helga Eng som professor.
Enter story info here
Ledet av dr. Philos Boyesen. Leverte 19 innstillinger fra 1947 til 52.
2. professor ved PFI
Enter story info here
Enter story info here
Innstilling finnes i Sandven arkivet Formann: inspektør Kay Piene! Utvalget oppnevnt av kirke- og undervisningsdepartement 29. Nov 1950
Enter story info here
Opprettet 15.12.1955 av Kommunaldepartementet i henhold til tilråding fra Samordningsnemnda for skoleverket om sosialpedagogiske tiltak i skolen. Sandven trolig medlem – har Div. Rapporter fra 1961 Sol Seim var lederen for utvalget i de siste 2 år
Skoleinterne spesialundervisning “Mange kommuner opprettet dessuten det som ble kalt observasjonsklasser for barn og unge med psykososiale tilpasningsvansker” (Befring - https://www.uv.uio.no/isp/om/historie/ )
Etterkrigsfenomen med unntak av Åse Gruda Skard og Charlotte Bühler (Befring, 1981). Utvikling fra 1960-1980: 1965: 45 kontor De aller fleste på østlandet og i større byer. Samlet personale på 85 1981: 230 pedagogisk-psykologiske tjenestekontor Spredd over hele landet. Samla fagpersonale på 1000 fordelt på: 400 pedagogisk-psykologiske rådgivere 300 spesialpedagoger 200 sosionomer 100 førskolelærere Mange Kilde: Befring, 1981.
Etablert i 1961 av Hans-Jørgen Gjessing, Eva Nordland, Trygve Lie og Hans Tangerud Hans-Jørgen Gjessing var første rektor Skolen endret navn til Statens spesiallærerhøgskole i 1976 Implementerte hovedfagsstudium i 1976 Ble knyttet til UiO i 1990 og flyttet til Helga Engs Hus ca 1993/4
Enter story info here
"Kritisk dialektisk pedagogikk" (publisert som boken "Pedagogikk og samfunnsforandring")
Tidligere professor ved ISP. Har kjennskap til noe av materialet – særlig Reynell og Hele-Verdens test. Tok Bachelor i PFI fra begynnelsen av 1970-tallet og så ble bedt om å dra til Spesiallærerhøgskolen.
Enter story info here
Enter story info here
Enter story info here
Enter story info here
Enter story info here
The Norwegian version of WISC-r was the most commonly used test for diagnosing of intellectual disability among children in Norway. It took however 12 years from the next version of the test was launched in USA and UK (1991), and until the Norwegian version was on the market in 2003. And while the Norwegian WISC-r was based on a comprehensive adaptation, development and testing project, WISC III was a low-budget undertaking. The development of a Norwegian version of WISC-III was initiated in 2000 by The Norwegian Psychological Association (NPF). The project was continued and finished by Assessio. Assessio is a private company which began as an undertaking by the Swedish Psychological Association and which is now the largest Scandinavian supplier of psychological tests for human resource management. The Norwegian WISC-III version is almost identical with the Swedish version. It has a Norwegian administration guide. The verbal subtests - information, similarities, word comprehension and reasoning - were translated to Norwegian and some very few tasks are replaced. The manual, including the tables for calculating the test scores (“normtabellene”) are however identical with the Swedish version. The norming of the scales was based on the testing of 1036 school children in Stockholm and Uppsala. Soon after the launching of the Norwegian version, psychologists started questioning the precision of the test. It was argued that the test results often differed from the clinical judgment of the psychologist. Studies were undertaken, which demonstrated that children with low IQ-scores got lower scores on this test than on the precursor (WISC-r) and on other IQ-tests, as well as on WISC-III tests with British norms. The problem was, in particular, related to children with IQ-scores around 70 and below. This meant, according to critics, that the test might lead to children being wrongfully diagnosed as intellectual disabled.
Enter story info here
Enter story info here
Enter story info here
We'd love to hear from you. Please send questions or feedback to the below email addresses.
Before contacting us, you may wish to visit our FAQs page which has lots of useful info on Tiki-Toki.
We can be contacted by email at: hello@tiki-toki.com.
You can also follow us on twitter at twitter.com/tiki_toki.
If you are having any problems with Tiki-Toki, please contact us as at: help@tiki-toki.com
Close