KILDER OG REFERANSER;xNLx;;xNLx;Kildene som er brukt følger den ikke-digitale utstillingen.;xNLx;;xNLx;SKØYTEHISTORIEN i BERGEN 1863-2019;xNLx;;xNLx;Et lite utdrag av «Møhlenpris lekeplass som bærer av Bergens eldgamle skøytetradisjon» fra Rolf Eriksens bok: Bilder fra byens idrettshistorie.;xNLx;;xNLx;BERGENSKE SKØYTETRADISJONER 1863-1955;xNLx;;xNLx;Stenseth, Bodil. Sonja Henie: Kvinne på is. (2002) ;xNLx;Morgenavisen, 2. februar 1940 ;xNLx;Deutsche Zeitung in den Niederlanden. Amsterdam, Mittwoch 21. October 1942 ;xNLx;Kunstløp - NM på skøyter (https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstl%C3%B8p-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter). Lest 17.10.2018;xNLx;VM i kunstløp 1939 (https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1939). Lest 17.10.2018; Edel Randem (https://no.wikipedia.org/wiki/Edel_Randem). Lest 17.10.2018;xNLx;Kunstløp-NM på skøyter - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstl%C3%B8p-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter). Lest 1. november 2018;xNLx;Eriksen, Rolf. Bilder fra byens idrettshistorie. Bergen: Eide Forlag 1999;xNLx;BT 20.12.1937 og 12.02.1940 ;xNLx;Morgenavisen 12.02.1940;xNLx;Werp, Hans: Staksrud, han som fikk has på Oscars 2.17.4. (https://www.klubbinfo.no/stsk/michael-staksrud.html). Lest 29.10.2018;xNLx;Hans Engnestangen - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Engnestangen).;xNLx;Lest 30.10. 1918;xNLx;Ivar Ballangrud - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Ballangrud). Lest 30.10.2018;xNLx;Adelskalenderen (skøyter) - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Adelskalenderen_(sk%C3%B8yter)). Lest 30.10.2018;xNLx;Odd Lundberg - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Lundberg). Lest 30.10.2018;xNLx;;xNLx;KUNSTISKAMPEN 1981-1991;xNLx;;xNLx;«Politikerne enige om skøytebanen: - Vi satser STORT». Reportasje av Tom R. Hjertholm i BA 10.12.1986;xNLx;Anne Buvik. Reportasjene «Drømmen i grus» og «Skøytebanen trinn for trinn». BT 28.02.1989;xNLx;Knut Langeland. «KU-leder Jan Reidar Rasmussen Frykter kunstis-splid». Reportasje i BT 21.02.1990: «- Si NEI til kunstisbanen». Reportasje i BA 27.02.1990 av Tom R. Hjertholm;xNLx;Svein Solheim. «JA til kunstisbanen». Reportasje i BT 29.11.1990.;xNLx;;xNLx;SLÅTTHAUG 1992-2019;xNLx;;xNLx;Kilder: Valaker, Tormod-. «Klappjakt med Remi». Artikkel i På lag i 90 år. FANA IL. Jubileumsbok 1920 -2010. Bergen: Fana idrettslag 2010, s. 78-79, 116-117, 139;xNLx;Remi Hereide - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Remi_Hereide). Lest 10.12.2018;xNLx;Rune Stordal - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Rune_Stordal). Lest 10.12.2018;xNLx;Rune Stordal (http://www.runestordal.com/index.php?page_id=main). Lest 11.12.2018;xNLx;Kjell Storelid - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Storelid). Lest 29.12.2018;xNLx;BT 01.02.1993;xNLx;BT 30.12.1996;xNLx;BT 08.03.2010.;xNLx;;xNLx;GULLÅRENE 2018-2019;xNLx;;xNLx;BT 20.02.,22.02., 24.02., 05.03., 12.03., 19.03. og 31.12.2018;xNLx;Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2018 - 1000 meter menn - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_under_Vinter-OL_2018_%E2%80%93_1000_meter_menn). Lest 18.12.2018;xNLx;Allround-VM på skøyter 2018 - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2018). Lest 18.12.2018;xNLx;Sprint-VM på skøyter 2018 - Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2018). Lest 18.12.2018.
Hvorfor skøytetradisjon i Bergen? Det kan være fra framkomstmidler som hornskøyter og islegger på vestlandsfjordene. Det kan også være fra hollandske innvandrere med sin skøytetradisjon. Ludvig Holberg skrev i 1737 at byens barn leker på hollandsk vis ved «at rende paa Skøyter, og det med saadan behændighed og kunst at jeg aldrig paa nogen Sted har seet slige Exercitier udi større Fuldkommenhed».
I gamle dager var det vannene på Nygårdshøyden bergenserne måtte stole på som årlige skøytebaner. Rakkerdammen, der Naturhistorisk Museum (universitetsmuseet) ligger i dag, var mest populær. Dammen måtte gjøres grunnere da mange skøyteløpere druknet der. Rakkerdammen forsvant da museet ble bygget i 1864. I Lungegårdsvannene var nok gjevest når isen frøs der. I kalde vintre kunne en skøyte videre ut over Puddefjorden. I årene 1677, 1715, 1781 og 1855 kunne bergenserne skøyte helt til Askøy. Skøytelek og kanefart preget aktivitetene. det ble også arrangert isfester med bål, fakler, dans, punsj og fyrverkeri. Da politiet ville forby skøyteløp på lungegårdsvannene, ble sunnhetsargumenter brukt. «Det Nyttige Selskab» plasserte redningsutstyr langs strendene, og dette reddet mange liv.
Møhlenpris idrettsplass ble åpnet i 1899, og var i årene frem til 2. verdenskrig byens storstue for idrettslige aktiviteter. Samme år 14. desember ble banen for første gang sprøytet og islagt. I vintrene som fulgte sikret banen skikkelige forhold for byens skøyteløpere.
Møhlenpris idrettsplass ble åpnet i 1899, og var i årene frem til 2. verdenskrig byens storstue for idrettslige aktiviteter. Samme år 14. desember ble banen for første gang sprøytet og slagt. I vintrene som fulgte sikret banen skikkelige forhold for byens skøyteløpere.
Før krigen arrangerte Hardy, Trane, Årstad, Djerv og flere arbeideridrettslag store isfester på Møhlenpris. dette var i kunstløpets glanstid i Norge.
Djervs isfest 9. februar 1930 var en av mange isfester denne vinteren. Denne søndagen lot fem tusen tilskuere seg imponere av ferdighetene til landets beste kunstløpere. Både den nybakte norgesmesteren i singel, Edel Randem, og mestrene i parløp, Randi Bakke og Christen Christensen, deltok. Edel Randem (1910-2001) var norgesmester i 1930 og 1931. Hun deltok under vinter-ol for Norge i 1928 i St. Moritz med 13.-plass i singel, damer. Hun ble nummer seks i EM i kunstløp i 1930, og tok også sjetteplass i VM i kunstløp 1931.
En strålende vinterdag i Bergen med stålis på Møhlenpris. Gerd Meinl i lyseblå drakt danser foran 7000 tilskuere 19. desember 1937. Hun imponerte med sine dobbelhopp og en «korketrekker». Her under avslutningen av programmet sitt hvor hun utfører «striper’n» som var Sonja Henies berømte avslutning på sine oppvisninger.
«1. februar 1940 opptrådte noen av landets beste kvinnelige skøyteløpere på Møhlenpris. Laila Schou nielsen, Borghild Stenberg og Turid Helland-Bjørnstad kom til byen med morgentoget. (...) om kvelden lot tre tusen tilskuere seg imponere av kvinnenes skøytetider og av deres elegante kunstløp.» (Eriksen 1999, s. 68). Turid Helland-Bjørnstad ble norgesmester i kunstløp for damer på Hamar dette året. Laila Schou Nilsen og Borghild Stenberg, begge fra Oslo Skøyteklubb, konkurrerte i hurtigløp på skøyter for damer.
Tre dager i mars 1954 skapte norsk skøytehistorie i Bergen. Aldri før hadde det vært så mange tilskuere på et skøytestevne.
Siden åpningen i 1949 har Krohnsminde idrettsplass vært en populær arena både for sommer- og vinteridrett. Etter 2. verdenskrig ble plassen den viktigste skøytearenaen i byen, noe Møhlenpris Idrettsplass hadde vært før krigen.
