Etter Forbrukerrådets syn har kundene gjennom ti år tapt 690 millioner kroner ved å betale for høye honorarer for forvaltningen av sparepengene sine i aksjefondet DNB Norge.Sakens kjerne er om DNB Norge har vært forvaltet som et indeksfond, men solgt som et helt ordinært fond, altså et såkalt skapindeksfond. Hverken Finanstilsynet, NHH eller Forbrukerrådet deler synet til DNB når de hevder at dette fondet har vært forvaltet aktivt.
Tilsynet mener banken ikke har forvaltet fondet som lovet, og pålegger DNB å endre markedsføring og/eller prising, eller hvordan fondet forvaltes. Forløperen til aksjefondet ble grunnlagt i 1966 som Norges første aksjefond (DNB Norge består av flere aksjefond som er fusjonert inn på ulike tidspunkt).
Banken er ikke enig med Finanstilsynets kritikk. Banken svarer at aksjefondet er forvaltet som markedsført og at kundenes er godt ivaretatt.
Finanstilsynet konkluderer med DNB har tatt seg betalt for noe de ikke har levert. Tilsynet mener de høye kostnadene kombinert med hvordan fondet er forvaltet, ikke har gitt kundene en reell mulighet til meravkastning.
DNB etterkommer Finanstilsynets pålegg om «å innrette forvaltningen av DNB Norge i samsvar med de kjennetegn aktiv forvaltning har, og som reflekteres i fondets prospekt og forvaltningshonorar». Den 11. mai 2015 sender DNB brev til kundene om at banken øker avviket fra referanseindeksen betydelig. Det årlige gebyret reduseres fra 1,8 & til 1,4 %. Endringen trådte i kraft 1. mai 2015.
Styret gir Forbrukerrådet grønt lys til å utrede og igangsette søksmål for å få avklaringer knyttet til bakenes gebyrer for forvaltning av aksjefond.
Forbrukerrådet varsler kamp i retten på vegne av 137 000 småsparere i DNBs aksjefond.
Banken varsler at de ikke vil betale erstatning kundene. Forbrukerrådet varsler at saken vil bli tatt videre i retten.
Forbrukerrådet stevner DNB til Oslo tingrett på vegne av 150 000 småsparere. Vi mener at kundene gjennom fem år urettmessig er blitt belastet 690 millioner for mye i gebyrer for forvaltningen av sparepengene
Forbrukerrådets søksmål mot DNB blir utvidet til å gjelde 180 000 kunder. Dette fremkommer av bankens tilsvar til stevningen. Banken har ellers lite nytt å komme med.
Oslo tingrett tar stilling til om saken kan gå som gruppesøksmål eller om de 180.000 kundene må fremme hver sin sak. Gruppesøksmål kan godkjennes som søksmålsform dersom flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag. Forbrukerrådet mener saken er velegnet for gruppesøksmål da samtlige kunder har kjøpt det samme produktet og betalt den samme gebyrsatsen. DNB påstår saken er uegnet til gruppesøksmål fordi kundenes opplevelse av produktet varierer stort fra kunde til kunde og at sakene derfor ikke kan anses som like selv om produkt og pris er likt.
